Her ble det mange spørsmål, men svaret er ganske entydig og enkelt: Har du ikke hytte, så drømmer du om å få en. Sånn er det. Da lever hyttedrømmen. Hver dag, hele året. Men, forhåpentligvis ikke hele livet.
For én dag…. Én dag…
Hytta. Det ligger i folkesjela her til lands. Å ha et sted å stikke av til. Et “andre hjem”. Et sted der man finner roen, den gode følelsen og lykken. En hyttelykke, en familielykke, en frihetslykke. Livslykke. Rett og slett en lykke du ikke finner noe annet sted enn på hytta. Der både du og sansene har godt av å være.
Der du rister Yatzy bedre og oftere. Der boka og godstolen er nettopp det: God. Eller best. Der smøret går ut på dato, men ikke du. Tvert i mot. Der fiskestanga står. Der lufta er medisin. Der fuglene synger og du lytter. Der kvalitetstid finnes og nytes. Der jobben ikke er.
Dit du lengter å dra. Ditt fristed. Selve hyttedrømmen. Den er det mange som har, mens drømmehytta er det færre som har. Og sånn vil det alltid være. Det vil alltid være noen som drømmer om egen hytte. Generasjoner kommer og går, og hyttene blir stadig flere. Det gjør også drømmene.
De som har drømmehytta kjenner på følelsen allerede når de kjører hjemmefra, det forsterker seg når de er halvveis, og bryter ut i et stort smil idet de ser hytta og vrir om nøkkelen, eller taster inn koden. Og så bare…
Ja, ikke sant? Det er den følelsen vi snakker om. Lykkefølelsen av å ha ei hytte å dra til. Bort fra bekymringer, bomringer og hverdagslige repetisjoner. Og naboen.
Å sette fra seg bagen, tre inn i friheten, sjekke alle rom for smågnagere, skru på varmekablene (hvis du ikke gjorde det i en app i forkant), hugge ved, løse Rolf Hansens finurlige kryssord, nyte livet og “en kald en” i kosekroken, stryke på full straight nok en gang, spise et herremåltid, se langsomt i veggen, før du kryper inn i påsan, som Lars Monsen pleier å si. Og våkne opp til det beste du vet: Hytta di.
Det er hyttelivet, det!
Den følelsen, den kan bli din. Det kan også hytta, og da kan du få slike opplevelser.
PS! Lars Monsen drømmer helt sikkert om ei god, varm hytte innimellom, han også, der ute i villmarka, i kulda, uten dekning, uten kone og uten følelse på hendene. Uten hytte. Det er klart han gjør det.
Så, hvilken hytte kunne du og din kjære tenkt dere å dra til? Ei stor, romslig hytte med stor takhøyde og plass til svigers? Ei mindre hytte uten plass til svigers? Eller noe midt i mellom?
For de finnes. Til og med egne hytter til svigers.
Myrkadalen og Norefjell er hyttemodeller som er i den romslige kategorien, Sirdal midt i mellom, mens Røldal og Stranda er hytter av den kompakte og praktiske sorten.
Alle hyttemodellene til VestlandsHus, enten det er moderne eller tradisjonelle, er som skapt for sosial omgang og hygge, med stor takhøyde, smarte planløsninger og deilige uteplasser. Og skulle det være noe du ønsker å endre på, eller legge til, så fikser VestlandsHus sine dyktige arkitekter det.
Hytta. Der bare smøret går ut på dato, altså. Resten varer. Livet ut. Hyttedrømmen også, hvis du ikke gjør noe med det, naturligvis.
Kanskje tida er inne for å realisere hyttedrømmen? Til å skaffe seg sitt andre hjem. For en følelse det må være. Omtrent som beskrevet ovenfor. En lykkefølelse. Av de sjeldne.
Kjenn litt på den. Kjenn litt på den.
Og én dag… Én dag spør du:
- Skal vi ta en tur på hytta, kjære?
VestlandsHus kan hjelpe deg og din kjære å realisere hyttedrømmen. Ta kontakt, så drar vi på en av disse hyttene!